Historikk
Det første rapporterte tilfellet av fotråte i Norge siden 1948 ble påvist i en besetning i Buskerud i mars 2008. Utover våren og sommeren ble det påvist flere nye tilfeller, tildels med svært alvorlige symptomer, hovedsaklig i Rogaland.
Kartleggingsprosjektet "Snu sauen" ble startet opp på initiativ av NSG i september 2008. Alle sauebesetninger i Rogaland og Agder ble undersøkt i løpet av høsten og vinteren, totalt ca 250.000 dyr . I tillegg ble en del flokker på Østlandet undersøkt. En del flokker i andre deler av landet ble også undersøkt og prøvetatt på grunnlag av klinisk mistanke.
I forbindelse med "Snu sauen-aksjonen" ble dyr med symptomer som kunne gi mistanke om fotråte (alle grader) prøvetatt. Fotråte-bakterien D.nodosus ble påvist i ca 500 flokker (se KART). Det ble brukt PCR-undersøkelse, fordi dyrkning av bakteriene er svært ressurskrevende og ikke var gjennomførbart i så stor skala. Det vil si at undersøkelse for virulens-faktorer (bakterienes sjukdomsfremkallende evne) ikke kan gjennomføres. Det var imidlertid stor variasjon i sjukdomsbildet, og (manglende) sjukdosmutvikling indikerer at det i de fleste av flokkene mest sannsynlig er lavvirulente D.nodosus som er tilstede. De fleste av disse besetningene er undersøkt på nytt en eller flere ganger i løpet av 2009, og har dersom det ikke er funnet tegn til alvorlig fotråte, fått opphevet den offentlige båndleggingen.
Anslagsvis 10% av flokkene der D.nodosus ble påvist har hatt symptomer på alvorlig fotråte som kan assosieres med virulente varianter av D.nodosus. Les mer om fotråte og D.nodosus.