Storfe

Hos storfe er  D.nodosus en medvirkende årsak til en relativt mild eksem i klauvspalten (interdigital dermatitt), og storfe får ikke fotråte på samme måte som sau. Hudbetennelsen disponerer imidlertid  for andre infeksiøse klauvlidelser som hornforråtnelse og digital dermatitt (assosiert med bakterien Treponema spp).

Interdigital dermatitt er ikke uvanlig hos storfe i Norge. Ved undersøkelser av klauver både i storfebesetninger og på slakterier har man funnet kliniske symptomer og D.nodosus hos  en ganske stor andel.  

Kliniske symptomer er vanligst på bakbeina og særlig hos voksne dyr i løsdrift. Symptomer opptrer særlig i innefôringsperioden, mens dyra vanligvis blir bedre i beitesesongen.

Erfaringer og undersøkelser fra andre land der alvorlig fotråte hos sau er utbredt, tilsier at de variantene av bakterien som er vanlig hos storfe vanligvis ikke gir alvorlig fotråte hos sau. Storfe antas imidlertid å kunne være bærere av varianter som kan gi alvorlig fotråte hos sau i en periode (antakeligvis begrenset til få måneder), men dette påvirkes sannsynligvis også av miljøforhold.

De undersøkelsene som foreløpig er gjort av D.nodosus hos norsk storfe indikerer at det er lav-virulente (lite sjukdomsfremkallende) D.nodosus som er vanlig også hos norsk storfe. Det er imidlertid indikasjoner på at storfe har vært bærer av virulente ("aggressive") varianter i en periode etter sambeite med sau med alvorlig klinisk fotråte.

Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til storfeets betydning, men storfe må tas med i vurderingen når alvorlig fotråte hos småfe skal bekjempes og tas hensyn til i saneringsarbeidet.

Anbefalinger om sambeite mellom storfe og småfe:
Basert på den kunnskapen vi foreløpig har om utbredelsen og forekomsten av  D.nodosus hos storfe og sau i Norge samt erfaringer fra andre land, gis følgende anbefalinger om sambeite mellom storfe og sau:

1. Besetninger der fotråte eller fotråtesmitte (D.nodosus) ikke er påvist hos sau:
I besetninger som har hatt sambeite mellom sau og storfe i flere år antas smittesituasjonen og risikoen å ha endret seg lite. Risikoen for utvikling av fotråte hos sauene antas derfor ikke å påvirkes vesentlig av fortsatt sambeite.

Generelt frarådes det imidlertid at storfe fra besetninger der fotråte er påvist hos småfe tas inn i andre kombinerte besetninger.

2. Besetninger der fotråte eller fotråte-smitte er påvist hos småfe:
2a) Besetninger som er i oppfølgingsperiode etter sanering:
Sambeite mellom sau og storfe anbefales ikke i oppfølgingsperioden fordi det ikke kan utelukkes at storfe kan være reservoar for D.nodosus i en periode og for å utelukke at storfe er kilden til evt. nye sjukdomsutbrudd i denne perioden.
 
Hvis storfe og småfe skal bruke samme beite bør det gå 14 dager mellom.

2b) Besetninger som ikke er i oppfølgingsperiode etter sanering

Mild fotråte:
Kan fortsette sambeite mellom sau og storfe som tidligere. Smittesituasjonen antas ikke å ha endret seg vesentlig fra tidligere år.

§